Vokste opp med krigen rundt husveggene – nå gir han barna en trygg fremtid i Norge

Da serbiske Zeljko Kojadinovic (38) fikk muligheten til å flytte til Norge for å jobbe, var han aldri i tvil: Dette ville han gjøre for barna sine. Han har aldri angret på valget.

– Jeg liker ikke å se tilbake på det. Nå er jeg her i Norge, og det er det viktigste.

Det sier Zeljko Kojadinovic. Han forteller om oppveksten hjemme i Serbia, og erindrer året 1999, da Kosovo-krigen bokstavelig talt raste rundt husveggene hans.

Han så ting et barn aldri skal se. Oppveksten var tøff. Men Zeljko klarte seg. Og han ble etter hvert en dyktig bilmekaniker og leder, med ansvar for 27 mekanikere. Likevel, da det i 2017 dukket opp et tips om at WiiSDA søkte mekanikere til Norge, var det noe med magefølelsen som sa «Dette må du gjøre».

Zeljko forhørte seg med en bekjent som hadde tatt turen til Skandinavia gjennom WiiSDA. Han hadde bare gode ting å si om organisasjonen og stedet. Men Zeljko hadde jo familie i Serbia, og visste at en flytting ville medføre et år borte fra familien.

Likevel kom familien sammen frem til at det ville være verdt det i lengden. For én ting var den enorme forskjellen i arbeidskvalitet. En annen var fremtiden de kunne gi barna sine i Norge – en helt annen enn den Zeljko selv hadde opplevd hjemme i Serbia.

Serberen innrømmer at det første året var krevende. Samtidig skjedde det så mye at det raste av gårde. Norsk førerkort, språkkurs – og ellers nye faglige utfordringer hver dag. Det gikk i ett. Plutselig var et år gått, og så var kone og barn på plass i den vakre kystbyen Bergen i Norge.

– Et par år senere har vi kjøpt hus og barna mine går på skole og snakker flytende bergensdialekt, sier Zeljko og smiler.

Slik integrerte han seg

Idet han viser oss rundt verkstedet til Sandegruppen avdeling Åsane, får han mange vennlige kommentarer slengt etter seg fra kollegaene. Det er tydelig at han er blitt en verdsatt del av Sandegruppen-familien

– De har til og med gitt meg det norske kallenavnet «Kjell Ove», sier Zeljko og ler.

– Hva er grunnen til at du har klart å integrere deg så raskt og godt?

– Jeg tror jeg hadde riktig innstilling. Det nytter ikke å komme hit og tenke at alt skal bli servert til deg på sølvfat. Du må være ærlig med deg selv og forstå at du må gjøre en innsats. Jeg sa til meg selv: Nå starter jeg helt fra scratch. Det blir tøft, men jeg skal gi alt.

Det gjorde han – og nå nyter han en arbeidshverdag han bare kunne drømme om da han jobbet i Serbia. Forskjellene er rett og slett enorme, sier Zeljko. Livet på verksted i hjemlandet er mye hardere, og trøkket er til tider umenneskelig.

– I Serbia hadde jeg veldig liten frihet. Sjefen kunne si «Denne bilen skal være ferdig i dag». Da måtte du bare gjøre den ferdig, selv om det innebar å jobbe overtid. Og overtiden var ikke betalt, forteller han.

Slik fungerer det ikke i Norge. Her er det mye mer ordnede forhold og de ansattes helse, velvære og rettigheter står i fokus. Det er viktigere enn at bilen må bli ferdig innenfor et urimelig tidsrom.

Vil du skape en fremtid for barna dine, kom!

Zeljko er ikke i tvil om hva han vil si til de som leser dette og er usikre på om de skal ta steget mot jobb i Norge:

– Dersom du ønsker å skape en trygg og god fremtid for barna dine, så er det ingenting å tenke på.

Han mener WiiSDA har spilt en helt avgjørende rolle i at han selv fikk muligheten til dette. Blant annet gjennom å hjelpe til med organisering av alt det praktiske, og ved å tilby økonomiske ordninger det første året når alt av kurs skal på plass.

– Det kan bli mye utgifter det første året, og for å gjøre det mulig for hvem som helst å kunne gjennomføre dette må vi se på totaløkonomien for den enkelte. Det betyr at vi tilbyr å dekke og forskuttere en del utgifter, og bistår med langsiktig finansiering av andre. Vi tror det er helt nødvendig for at de fleste skal kunne lykkes, forteller daglig leder i WiiSDA, Annette Rognstad.

Det er én av tingene Zeljko satte stor pris på med samarbeidet. En annen var den åpne og ærlige dialogen han kunne ha med WiiSDA underveis. Var det noe han var usikker på, eller slet med å kommunisere til sin arbeidsgiver, så var WiiSDA alltid behjelpelige.

– De overgikk forventningene mine. Jeg har bare gode ting å si om WiiSDA og den jobben de gjør. Alt av papirer som må ordnes for å komme hit – det hadde jeg rett og slett aldri klart alene. Jeg er utrolig takknemlig for alt de har gjort for meg. De er grunnen til at jeg og familien min er her i dag, sier Zeljko før han popper panseret på en Nissan Leaf og forsvinner inn i tekniker-boblen sin igjen.

Author: Fredrik Fornes